Rodin på Solli plass

Auguste Rodins (1840-1917) radikale utforskning av skulpturmediet utfordret en lang tradisjon fundert i det idealiserte og stiliserte. I en formativ søken mot slutten av 1800-tallet beveget Rodin seg bort fra skulpturens dyplodd i klassiske skjønnhetsidealer til fordel for realistiske fremstillinger med psykologisk brodd fri fra anekdotiske referanser. 
Kategori
Nyhet
Publisert
Sist oppdatert: 
Auguste Rodins Mannen med nøkkelen, i utstillingen "Det felles eide" på Kunstnernes Hus, 2018. Foto: Werner Zellien
Frits Thaulow (t.v) og Auguste Rodin. Fotograf ukjent / Oslo bymuseum.

Tekst:
Lill K. Stensrud

Skulpturen Mannen med nøkkelen (1884-1886) er et betydelig kunsthistorisk verk i Oslo kommunes kunstsamling som karakteristisk illustrerer Rodins formale tradisjonsbrudd. Verket fremstiller Jean d’Aire, en av seks tapre og uttærede menn Rodin portretterte i gruppeskulpturen Borgerne fra Calais (1884-1886). Rodin hadde i 1884 vunnet en konkurranse om å lage et monument til minne om borgerne fra Calais som i 1347 hadde ofret seg for at Edward III skulle oppheve Englands beleiring av byen. I Mannen med nøkkelen angis også denne historiens dramatiske narrativ og Jean d’Aires forestående skjebne. Ikledd en fillete kappe og et rep om halsen er Jean d’Aire resignert og alvorstynget der han med et resolutt grep holder bynøkkelen i sine hender. Rodin anskueliggjør mesterlig situasjonens internaliserte følelser hvor ytre prosesser rekonstrueres som del av Jean d’Aires indre sinnstilstand. I Rodins psykologiske portrett forsterkes øyeblikkets dramaturgi ytterligere gjennom verkets materialitet i bronsens lys- og skyggespill nærmest som en egen scenografisk effekt.

Rodin og Thaulow

Til tross for at Rodin selv aldri satte sin fot på norsk jord ble hans kunst stilt ut ved flere anledninger i Kristiania. Bare i årene mellom 1891 og 1904 fikk Rodin vist frem egne verk ved fem visningssteder, deriblant på Blomqvist og på Høstutstillingen. Bak Rodins eksponering i Norge stod Frits Thaulow (1847-1906) som en viktig brikke i spillet. Thaulow, som selv var en av initiativtakerne bak etableringen av den første Høstutstillingen i 1882, var store deler av sitt liv bosatt i Frankrike. Her var han blitt venn med Rodin og avla gjentatte ganger besøk i Rodins atelier i rue de l’Université. De to utvekslet gjerne egne arbeider og på den måten kom Thaulow i besittelse av flere Rodin-verk. Dette var en direkte medvirkende årsak til at Thaulow kjøpte Rodins skulptur Mannen med nøkkelen med det ønske å gi verket som gave til Kristiania by. Med god kjennskap til tidens kunstneriske strømninger på kontinentet, og ikke minst med innsikt i hvordan anselige kunstverk blant annet i Paris og Roma fikk plass i det offentlige rom, ville Thaulow tilføre Kristianias gater god kunst. Thaulow som i ulike norske debattfora hadde uttrykt hvor bedrøvelig den offentlige kunsten i hovedstaden var, ønsket nå at Mannen med nøkkelen både skulle ha en oppdragende virkning på byens innbyggere samtidig som Kristiania kunne smykke seg med offentlig kunst av internasjonal klasse. Thaulow poengterte: Mitt haab er, at Rodins statue vil danne en begyndelse til udsmykningen af vore pladser og parker med god kunst.

Opphetet debatt

I kjølvannet av Thaulows gave og initiativ oppstod et opphetet ordskifte om hvorvidt Rodins skulptur Mannen med nøkkelen i det hele tatt skulle få tildelt en plass i Kristianias offentlige byrom. Spesielt kritisk var Gustav Vigeland (1869-1943) som mente skulpturer på byens plasser burde være forbeholdt norske billedhuggere. Debatten engasjerte både Erik Werenskiold (1855-1938), Christian Krogh (1852-1925) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) blant annet gjennom en rekke artikler i Verdens Gang. Etter mange og lange diskusjoner var det til syvende og sist advokat og eiendomsspekulant Ludvig Meyers (1861-1938) innspill om å plassere skulpturen på Solli plass som fikk endelig gehør. 1. september 1902 ble Mannen med nøkkelen plassert på høy granittsokkel og avduket i Sommerroparken på Solli plass. Kristiania hadde dermed som en av de første byer utenfor Frankrike fått en offentlig skulptur undertegnet Rodin.

Tilbake på Solli plass

I forbindelse med konservering ble Mannen med nøkkelen i 2015 flyttet og har siden stått i Vigelandmuseets borggård. Nå i september nøyaktig 120 år etter at Mannen med nøkkelen ble avduket for første gang, markerer Oslo kommunes kunstsamling på ny at skulpturen er tilbake i Sommerroparken på Solli plass. Denne gangen plassert i menneskehøyde uten opphøyd sokkel. Dette var et opprinnelig ønske fra Rodin for på den måten å skape en direkte fysisk forbindelse mellom skulpturen og oss som betrakter for å speile det universelle menneskelige.

Kilder

  • Eggum, Arne, Jan Kokkin (red). Rodin og Norge. Oslo: Orfeus forlag. 1998.
  • Østvedt, Einar. Frits Thaulow. Mannen og verket. Oslo: Dreyer forlag. 1951.
  • Diverse brev og avisinnlegg i Aftenposten og Verdens Gang.