Tilbake til oversikten

- Vi ønsker diskusjon om våre verk velkommen

Den siste tiden har det vært mye medieoppmerksomhet rundt Axel Revolds freske «Geografien» fra 1927. Verket er, sammen med to fresker av henholdsvis Alf Rolfsen og Per Krohg, en integrert del av bygningen som huser Hersleb videregående skole. Den 7. februar tok styremedlem i Masahat, Rana Issa, til orde i VårtOslo for å fjerne verket. Som flere har nevnt, er fresker en maleriform der malingen påføres på våt murpuss rett på veggen, noe som dermed gjør at det er vanskelig, nesten umulig, å fjerne kunstverket uten å ødelegge det. Det er Oslo kommunes kunstsamling som forvalter verket, og vi ønsker samtalen om verk i vår samling velkommen.

Axel Revold (1887 - 1962) Geografien, 1927, Freske 650 x 220 cm. Fotografi: © Jiri Havran

Axel Revold (1887 - 1962) Geografien, 1927, Freske 650 x 220 cm. Fotografi: © Jiri Havran

Kolonialisme-forherligende motiv?

Nyhet28.02.2022

Fredag 25. februar kastet avdelingsdirektør i Oslo kommunes kunstsamling, Lise Mjøs, seg inn i diskusjonen rundt Axel Revolds verk “Geografien” som henger på Hersleb videregående skole.

«Geografien» viser en ung gutt som fantaserer om å reise ut og oppdage verden. Tankene hans faller på historiske figurer som Christopher Columbus og oppdagelsen av Amerika, Henry Morton Stanley sine reiser i Afrika og Nansen og «Fram» sine ekspedisjoner i arktiske strøk.

I dag ser vi at motivene kan forbindes med vestlig kolonisering av andre land og folk, og det er dette som har avstedkommet debatten som startet med Rana Issas innlegg. Både Stanley og Columbus fremstår i dag som personer som har stått bak undertrykkende behandling av mennesker i Afrika og Amerika.

Axel Revold (1887 - 1962) Geografien, 1927, utsnitt. Freske 650 x 220 cm. Fotografi: © Jiri Havran

Axel Revold (1887 - 1962) Geografien, 1927, utsnitt. Freske 650 x 220 cm. Fotografi: © Jiri Havran

Issa leser bildet som en forherligelse av kolonialisme og rasisme og mener det er ydmykende for elever på skolen som ofte har flerkulturell bakgrunn. Hvorvidt Revold selv hadde romantiske fantasier om kolonialisme og stereotypiske, dehumaniserende forestillinger om urfolk, er det vanskelig å svare på.

Det er klart at de verdiene som florerer i samfunnet for øvrig også absorberes av kunstnere og kan komme ukritisk, endog forherligende, til uttrykk i kunsten. Det vil uansett være en diskusjon om hvor mye kunstnerens intensjon skal veie i en slik diskusjon og hvor mye betrakterens opplevelse skal veie.

Når kunsten kommer ut i det offentlige rom, er vi som publikum medskapere av kunstverkets mening, så slik sett er ikke en kunstners presumtivt gode intensjoner alene avgjørende for hvordan verkets betydning skal vurderes. Vi må også stille spørsmål om verkets virkekraft, som er et av de viktige spørsmålene som Issas to innlegg reiser.

*

Her kan du lese Mjøs sitt innlegg i sin helhet:

– Når publikum påpeker at kunstverk i vår samling kan ha problematisk innhold, ønsker vi diskusjonen velkommen


Nedenfor finner du lenker til alle innleggene i Vårt Oslo så langt.