- Vi ønsker diskusjon om våre verk velkommen
Den siste tiden har det vært mye medieoppmerksomhet rundt Axel Revolds freske «Geografien» fra 1927. Verket er, sammen med to fresker av henholdsvis Alf Rolfsen og Per Krohg, en integrert del av bygningen som huser Hersleb videregående skole. Den 7. februar tok styremedlem i Masahat, Rana Issa, til orde i VårtOslo for å fjerne verket. Som flere har nevnt, er fresker en maleriform der malingen påføres på våt murpuss rett på veggen, noe som dermed gjør at det er vanskelig, nesten umulig, å fjerne kunstverket uten å ødelegge det. Det er Oslo kommunes kunstsamling som forvalter verket, og vi ønsker samtalen om verk i vår samling velkommen.
Axel Revold (1887 - 1962) Geografien, 1927, Freske 650 x 220 cm. Fotografi: © Jiri Havran
Kolonialisme-forherligende motiv?
Fredag 25. februar kastet avdelingsdirektør i Oslo kommunes kunstsamling, Lise Mjøs, seg inn i diskusjonen rundt Axel Revolds verk “Geografien” som henger på Hersleb videregående skole.
«Geografien» viser en ung gutt som fantaserer om å reise ut og oppdage verden. Tankene hans faller på historiske figurer som Christopher Columbus og oppdagelsen av Amerika, Henry Morton Stanley sine reiser i Afrika og Nansen og «Fram» sine ekspedisjoner i arktiske strøk.
I dag ser vi at motivene kan forbindes med vestlig kolonisering av andre land og folk, og det er dette som har avstedkommet debatten som startet med Rana Issas innlegg. Både Stanley og Columbus fremstår i dag som personer som har stått bak undertrykkende behandling av mennesker i Afrika og Amerika.
Axel Revold (1887 - 1962) Geografien, 1927, utsnitt. Freske 650 x 220 cm. Fotografi: © Jiri Havran
Issa leser bildet som en forherligelse av kolonialisme og rasisme og mener det er ydmykende for elever på skolen som ofte har flerkulturell bakgrunn. Hvorvidt Revold selv hadde romantiske fantasier om kolonialisme og stereotypiske, dehumaniserende forestillinger om urfolk, er det vanskelig å svare på.
Det er klart at de verdiene som florerer i samfunnet for øvrig også absorberes av kunstnere og kan komme ukritisk, endog forherligende, til uttrykk i kunsten. Det vil uansett være en diskusjon om hvor mye kunstnerens intensjon skal veie i en slik diskusjon og hvor mye betrakterens opplevelse skal veie.
Når kunsten kommer ut i det offentlige rom, er vi som publikum medskapere av kunstverkets mening, så slik sett er ikke en kunstners presumtivt gode intensjoner alene avgjørende for hvordan verkets betydning skal vurderes. Vi må også stille spørsmål om verkets virkekraft, som er et av de viktige spørsmålene som Issas to innlegg reiser.
*
Her kan du lese Mjøs sitt innlegg i sin helhet:
Nedenfor finner du lenker til alle innleggene i Vårt Oslo så langt.
- At elevene hver dag må bli konfrontert med Axel Revolds kolonialistiske bilde oppfattes ganske ydmykende. Kolonialismen bygger tross alt på et rasistisk syn som unnskylder umenneskelig utnyttelse av en annen befolkning og del av verden, skriver Rana Issa i dette innlegget.
- Mandag 7. februar skrev Rana Issa et innlegg om hvorfor et maleri på Hersleb videregående skole er rasistisk, og derfor må fjernes. Hvorfor lytter vi mer til radikale aktivister som Issa enn skolens egne elever? skriver Lars Erik L. Gjerde i dette innlegget.
- Bevissthet om historien er en forutsetning for at vi kan navigere i nåtiden og ikke minst planlegge for fremtiden. Når man sensurer historien, bærer det galt av sted, skriver byantikvar Janne Wilberg i dette innlegget.
- Maleriet «Geografien» romantiserer kolonitiden og er taus om de ufattelige og voldelige handlingene som har ødelagt deler av verden. Å prøve å feie under teppet at det står et rasistisk maleri på skoleveggen uten videre diskusjon og med enkle grep som en plakat, er uheldig, skriver Rana Issa i dette innlegget.
- Jeg tror ikke at du bidrar med noen økt forståelse for flerkulturelle verdier og et tilsvarende kritisk syn på kolonialismen gjennom ditt innlegg, skriver Janne Wilberg i dette innlegget.
— På maleriet ser vi Henry Stanley. Kjent som en brutal undertrykker av afrikanere, som han blant annet holdt i fangenskap, lenket, pisket, skjøt og hengte. Han ledet også andre kolonioffiserer som mishandlet, voldtok og drepte afrikanere, skriver Mikael D. Mack i dette innlegget.
- Et kunstverk som Axel Revolds freske «Geografien» viser frem holdninger som ikke er i takt med nåtidens verdisyn. Når et slik kunstverk ikke befinner seg på et museum, som tillater en historisk tilnærming, men er plassert på en skole, oppstår det en konflikt. Kunstverket og skolehverdagen er ikke samstemte, skriver Lise Mjøs i dette innlegget.