Hvor lenge varer en luftboble under vann? Hvor lenge drøyer en bølge? Hvor lenge består en havstrøm? Hvor lang tid tar det før lava blir til fjell? Og når blir stein til støv? I naturen skjer noen ting så raskt at vi så vidt får det med oss, andre så langsomt at vi umulig kan erfare det.

De tre videoverkene Tiden det tar, Levelling og Wonders of the Volcano gjør det mulig for oss å sanse elementer som ild, jord, luft og vann og hvordan disse over tid former og setter preg på landskap, omgivelser og ting.

Sven Påhlsson (1965): Levelling, 2019

Digital video, 45 minutter

Sven Påhlssons video Levelling gir oss følelsen av å bli overveldet og fullstendig omsluttet av vann. Fremfor å bli presentert for en naturskildring observert med en viss distanse, blir vi nærmest kastet ut i en verden som er både velkjent og fremmedartet på samme tid.

Et vanlig og ofte forslitt motiv i kunsthistorien er havet med sine voldsomme bevegelser og en tilsynelatende uendelig horisont. Men i denne videoen tas vi med under vann der blikket vendes oppover mot overflaten. Det er som om de to rommene over og under vannskorpen presser mot hverandre fra hver sin kant. Verdenen på oversiden er påtrengende til stede gjennom bølgenes gyngende bevegelser og et gjennomtrengende dramatisk, nesten guddommelig lys. Med jevne mellomrom brytes denne skorpen av menneskeskikkelser kastet ned i vannet på ubehjelpelig vis. Skikkelsene blir bokstavelig talt oppslukt av vannet ­– som et ekko av følelsen vi som betraktere på utsiden sitter igjen med.

I tillegg til at Påhlssons bruk av digital bearbeidelse endrer det visuelle uttrykket, påvirkes også vår oppfattelse av tid. Gjennom slow motion får de gjentagende hendelsene preg av uendelighet og havets dramatiske bevegelser en særegen ro over seg. Vi sanser ting vi ellers ikke legger merke til. Det er nesten som om tiden nærmer seg grensen mot å stoppe opp; bevegelsene forvandles til grafiske formasjoner og bølger og luftbobler blir skulpturelle former med vakker metallisk overflate.

Sven Påhlsson begynte sitt virke som maler, men gikk på midten av nittitallet over til å arbeide med elektronisk bildekunst med bruk av dataanimasjoner og digital bildebehandling. Levelling er et eksempel på hvordan han tar med seg maleriets tilnærming til bildeskaping over til nye medier. Det rent visuelle gis en fremtredende plass, men det finner sted en handling med et forløp av hendelser.

Per Christian Brown (1976): Wonders of the Volcano, 2017

HD-video, lyd, 11 minutter 37 sekunder

Videoen viser og dveler ved levninger av tidligere vulkansk og geotermisk aktivitet på Island. I saktegående meditative sekvenser tar filmen oss gjennom storslåtte naturformasjoner. Vi ser fjellandskaper, varme boblende kilder og opptak gjort i lavahulene Víðgelmir og Arnarker. Filmen tilhører et prosjekt Brown har jobbet med over flere år der han tar for seg poetiske og materielle egenskaper forbundet med de fire grunnelementene: jord, luft, ild og vann.

Tittelen Wonders of the Volcano er hentet fra en roman skrevet av den engelske forfatteren Ascott R. Hope i 1880. Romanen er en pseudovitenskapelig reiseskildring til vulkanene Etna og Stromboli og inneholder følelsesladde beskrivelser av vulkanutbrudd og fascinasjon for kreftene som befinner seg i jordens indre. Tittelen ble også brukt som utstillingstittel på utstillingen Brown viste i Kunstnerforbundet i 2018. I tillegg til filmen omfattet utstillingen dokumentariske fotografier og abstrakte komposisjoner av flytende fargepigmenter.

Per Christian Brown er fotograf og filmskaper som jobber analogt. Uavhengig av teknikk har arbeidene hans ofte et malerisk preg der han bevisst gjør bruk av iscenesettelser. Som kunstner er Brown opptatt av forandring og forgjengelighet og hvordan dette kommer til uttrykk naturlig og kulturelt.

Elisa Helland-Hansen (1950): Tiden det tar, 2017

Video, lyd, 9 minutter 36 sekunder

Den nesten ti minutter lange videoen viser en ubrent leirekopp som går i oppløsning, fra fast form til noe som kan minne om et ullent landskap av jord. Leirens egenskaper er at den er myk og formelig når den er våt og blir hard og formfullendt når den blir tørr. I videoen løses denne håndlagde, menneskeskapte formen opp i en sakte prosess og vi kan erfare hvordan tiden langsomt tilintetgjør koppen. Samtidig aner vi pottemakerens kroppslige arbeid med materialet – den tiden det har tatt å bygge opp og forme koppen - som har funnet sted forut for videoen.

Som gjenstand har koppen en praktisk og en sosial funksjon, noe Elisa Helland-Hansen er opptatt av i sin kunst. Formen på koppen i videoen er også lett gjenkjennelig som hennes formspråk. Videoen rommer på den måten både en oppløsning av noe nært og konkret som det en kopp ofte er, og samtidig noe mer abstrakt og allmenngyldig som koppen symboliserer i kraft av sin kulturelle betydning og bakgrunn.

Elisa Helland-Hansen er en kunsthåndverker som gjennom hele karrieren har jobbet med brukskeramikk og er svært opptatt av forholdet mellom bruksgjenstanden og brukeren, og det sosiale rommet som oppstår rundt bruken av den keramiske gjenstanden. Keramikken hennes er ofte laget for å brukes i tilknytning til matlaging og inntak av drikke og måltider, enten det er i hverdagen eller det er i festlige sammenhenger. Som kunstner utforsker hun formmessige og uttrykksmessige muligheter i tradisjonelle, hjemlige gjenstander som krukker, kopper, fat og hvilken rolle de spiller i hverdagens ritualer.

Erik Kaspartu er utstillingsansvarlig ved Deichman Bjørvika. Erik Christian Nilsen er samlingskurator og Per Gunnar Eeg-Tverbakk er prosjektleder for nye kunstprosjekter i Oslo kommunes kunstsamling.

Deichman Bjørvika og Oslo kommunes kunstsamling har inngått et samarbeid om å vise kunst fra samlingen som del av kuraterte program i bibliotekets utstillingsrom. Mens Deichman Bjørvika er et offentlig rom med et stort og mangefasettert publikum, har Oslo kommunes kunstsamling et bredt utvalg kunst.

Siden åpningen av Deichman Bjørvika i 2020 har biblioteket satset på temporære visninger av kunst som en viktig del av publikumstilbudet, og biblioteket er med sine mer enn 2 millioner besøkende den best besøkte publikumsinstitusjon i Norge som har visning av kunst på programmet.

Oslo kommunes kunstsamling er omfattende og befinner seg i en rekke offentlig rom og bygg, men har ikke noe eget utstillingsrom. Når vi viser kunst fra Oslo kommunes kunstsamling i Deichman Bjørvika håper vi det kan oppstå et spennende samspill mellom biblioteket som et offentlig kunnskapsrom og kunst som sanselig uttrykk og opplevelse, begge kilder til innsikt og læring.

I fellesskap ønsker vi å vise noe av denne kunsten til den store andelen av Oslos befolking som besøker Deichman Bjørvika med mål om at publikum skal få engasjerende møter med Oslos felles eide kunst.

Fredag 20. mai gjennomførte kuratorene Erik Kaspartu og Erik Nilsen en omvisning i utstillingen for kollegaer i kunstsamlingen og Deichman Bjørvika. Kunstner Sven Påhlsson var også tilstede og informerte om eget verk underveis. Etter omvisningen ble det en kort kunstnersamtale mellom Påhlsson og André Gali.

Det kuraterte programmet kommer i tillegg til den kunsten fra samlingen som allerede finnes på biblioteket.

Her finner du blant annet kunstsamlingens eldste verk, Biskopinnvielse (ukjent kunstner, 1500-1550), Lars Rambergs BRAINSTORM (2020), spesialutviklet for biblioteket i håndblåst glass, en rekke portretter og byster, som Gudmund Stenersens portrettmaleri av Haakon Nyhuus (ukjent dato), Jo Visdals byste av Henrik Ibsen (1903) og Nina Sundbys byste av Kim Friele (2005), og Signe Marie Andersens fotoserie fra 2012 som tar utgangspunkt i det tidligere hovedbibliotekets virksomhet på Fredensborg.

Deichman Bjørvika er hele Oslos hovedbibliotek. Seks etasjer med litteratur, lese- og studieplasser, scener, kinosal og verksteder sentralt i Oslo. Deichman er en del av Oslo kommune og er Norges største og eldste folkebibliotek, grunnlagt i 1785. Bibliotekene våre er møteplasser hvor du kan oppleve alt fra konserter og tegneseriefestivaler til språkkurs og politiske debatter.

Oslo kommunes kunstsamling er kommunens fagorgan for kunst i offentlig rom. Vårt formål er å skape gode og relevante kunstopplevelser for byens befolkning. Oslo kommunes kunstsamling anskaffer, produserer, forvalter og formidler kunst i offentlig rom og bygg, både historisk og i samtiden. Samlingen inneholder et bredt spekter av kunstneriske medier og uttrykk – maleri, skulptur, foto, videoverk, performance. I tillegg produserer vi tids- og situasjonsspesifikke verk i tilknytning til byutviklingen.