Dronning Ingrids hage

Dronning Ingrids hage på Tøyen er den første demenslandsbyen i Oslo. Demenslandsbyen ligger på en skrånende tomt med utsikt over byen. Mot vest ligger en storskala murbygning fra 1923 med et flott hageanlegg som er vernet. Mot øst ligger lille Tøyen Hageby fra 1922, med enkle murgårder og gode grøntarealer. En visuell forbindelse mellom Ansgar Sørlies vei og 1923-bygget bevares. Arkitektonisk tilpasser Dronning Ingrids hage seg de omkringliggende bygningene. 

Bygningene omslutter tre indre gårdsrom kalt Bytorget, Skogshagen og Parken der beboerne kan bevege seg trygt og fritt i de omgivelsene de trives best i.

Utstrakt bruk av velferdsteknologi skal bidra til beboernes trygghet og de fysiske omgivelsene skal danne trygge og hjemlige rammer. Det vil være restaurant, kafé, butikk, kultursal og en gammel restaurert drengestue som kan benyttes til ulike aktiviteter. Målet er å trekke bylivet helt inn i hagebyen, til glede for både beboere og besøkende.

Kunsten til Dronning Ingrids hage skal først og fremst være til glede for beboerne. Gitt at dette er en demenslandsby legges det ekstra stor vekt på at kunsten ikke skal frembringe uro og det er gjort innføring og innsikt i demensproblematikken i forkant av oppdraget.

Kunsten skal bidra til å gi landsbyen identitet, og enkeltstående kunstverk vil med sin plassering gi ulike områder egenidentitet, noe som bidrar til gjenkjennelighet og trygghet.

Barbro Raen Thommassen (f. 1955) har levert to granittskulpturer til Parken, foran det bevarte lille sveitserhuset kalt Drengestua. Skulpturene er blomsterfrø i storformat, av prestekrage og forglemmegei. Begge er blomster som regnes blant våre mest folkekjære planter og derfor er skulpturene egnet til å skape gjenkjennelighet og sommerlig glede. Frø og flora er noe av det denne veletablerte kunstneren gjerne inspireres av til sine verk.

Siri Bjerkes (f. 1957) skulptur på Bytorget heter Månehesten (2021) og er laget i en stein med fint fargespill som heter anortositt. Det er en steinsort som finnes bare få steder i Norge og på månen! 

Barna som besøker landsbyen kan både klappe og klatre på hesten, som er en av mange som den erfarne billedhoggeren har laget, men ingen er like.

Den tredje kunstneren som har utformet kunst til uteområdet er Sigrid Espelien (f. 1984). Verket Overgang (2022) består av tre relieffer på veggpartiet langs trappeløpet mellom Bytorget og Minnehagen. Arbeidet er utført i brent blåleire fra Oslo med taktile overflater som er gode å ta på, og er sponset av Feiring Bruk AS.

Den terrakottafargede kunsten i tre deler er montert i veggen langs et utendørs trappeløp. De kan betraktes etter hvert som man beveger seg opp trappen og innbyr kanskje til berøring, med undertitlene Underjordisk, Halvmåne og Soloppgang/solnedgang. Dette er kunstnerens første kunstverk i det offentlige rom.

Pål Ånen Vigelands (f. 1944) fargerike skulptur BE-KLEMT er kjøpt inn til Kultursalens foaje. Valg av tittel blir klarer når den tas i nærmere øyesyn: Skulpturen består av en mengde Nespresso-kaffekapsler i ulike farger som er klemt sammen og utgjør et kuleformet objekt. Det humoristiske ordspillet og det spesielle materialet er egnet til å glede både beboere og besøkende.

I tillegg til disse fire kunstverkene vil det også plasseres verk fra samlingen i den nye demenslandsbyen. Deriblant Anna Marie Sigmond Gudmundsdottirs (f. 1974) monumentale veggarbeid VEGG (2016) i kultursalen.